4. Jeg skal gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen. Alle disse landene skal jeg gi til din ætt. Og ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg,
5. siden Abraham hørte på meg og holdt seg til det jeg har bestemt, mine bud, forskrifter og lover.»
6. Så ble Isak boende i Gerar.
7. Da mennene på stedet spurte ham ut om hans kone, svarte han: «Det er min søster.» Han våget ikke si «min kone» fordi han var redd de skulle slå ham i hjel på grunn av Rebekka. For hun var meget vakker.
8. Da han hadde vært der en tid, hendte det at Abimelek, filisterkongen, så ut av vinduet og fikk se Isak kjærtegne sin kone Rebekka.
9. Abimelek kalte Isak til seg og sa: «Hun er jo din kone! Hvorfor sa du at hun er søsteren din?» Isak svarte: «Jeg tenkte at jeg kunne miste livet på grunn av henne.»
10. Da sa Abimelek: «Hva har du gjort mot oss? En eller annen av folket kunne fort ha ligget med din kone og ført skyld over oss!»
11. Så ga Abimelek hele folket dette påbudet: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»
12. Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. Herren velsignet ham
13. så han ble rik. Han ble mer og mer velstående, og til slutt var han svært rik.
14. Han eide småfe og storfe og så mange slaver at filisterne ble misunnelige på ham.
15. Alle brønnene som farens slaver hadde gravd mens Abraham levde, tettet filisterne igjen og fylte med jord.
16. Da sa Abimelek til Isak: «Dra bort fra oss! Du er blitt altfor mektig for oss.»
17. Så flyttet Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende.
18. Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filisterne hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem.
19. Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann.
20. Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham.