15. Da vannet i skinnsekken tok slutt, la hun barnet fra seg under en av buskene.
16. Så gikk hun og satte seg omtrent et bueskudd lenger borte. For hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at barnet dør.» Mens hun satt der, begynte hun å gråte høyt.
17. Gud hørte guttens stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger.
18. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.»
19. Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk og fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke.
20. Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter.
21. Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
22. På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.
23. Sverg nå ved Gud på at du aldri vil bedra meg eller barna og etterkommerne mine! Som jeg har vist godhet mot deg, skal du vise godhet mot meg og det landet du har fått bo i som innflytter.»
24. Abraham svarte: «Ja, jeg sverger.»
25. Abraham kom med anklager mot Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt.
26. Men Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg om det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.»
27. Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre.
28. Men Abraham stilte sju hunnlam for seg selv.
29. Da sa Abimelek til ham: «Hvorfor har du stilt disse sju lammene for seg selv?»
30. Han svarte: «Disse sju lammene skal du ta imot av meg som bevis på at jeg har gravd denne brønnen.»
31. Derfor ble stedet kalt Beer-Sjeba. For der sverget de begge en ed.