21. Da sa han til ham: «Ja, jeg gjør som du vil også når det gjelder dette. Den byen du nevner, skal jeg ikke ødelegge.
22. Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» – Derfor heter byen Soar.
23. Da solen gikk opp over landet, kom Lot fram til Soar.
24. Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen.
25. Han ødela disse byene, hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som vokste på marken.
26. Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
27. Tidlig neste morgen skyndte Abraham seg til det stedet hvor han hadde stått for Herrens ansikt.
28. Da han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, fikk han se at det steg røyk opp fra landet, som røyken fra en smelteovn.
29. Den gangen Gud ødela byene på sletten, husket han på Abraham. Gud hentet Lot rett ut av ødeleggelsene som han sendte over de byene Lot hadde bodd i.
30. Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellandet sammen med de to døtrene sine, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.