20. Du kjenner den spott ¬jeg må tåle,den skam og vanære ¬jeg er utsatt for;alle mine fiender vet du om.
21. Deres spott ¬har knust mitt hjerte,så det ikke kan leges.Jeg håpet på medynk, ¬men det var fåfengt,på folk som kan trøste, ¬men jeg fant ikke noen.
22. De hadde gift i maten min,for tørsten gav de meg eddik ¬å drikke.
23. La deres bord bli en snareog offermåltidet ¬en felle for dem.
24. La det bli mørkt ¬for øynene på dem,så de ikke kan se!La dem stadig skjelve ¬om hoftene!