5. Til deg satte fedrene sin lit,de stolte på deg, ¬og du fridde dem ut.
6. De ropte til deg og ble berget,de stolte på deg ¬og ble ikke skuffet.
7. Men jeg er en makk ¬og ikke en mann,spottet av mennesker, ¬foraktet av folk.
8. Alle som ser meg, håner meg,vrenger munnen ¬og rister på hodet:
9. «Han har overgitt sin sak ¬til Herren.Nå får han utfri og berge ham,for han har ham jo så kjær!»
10. Ja, du drog meg fram ¬av mors livog la meg trygt ¬ved hennes bryst.