1. Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv,
2. og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt.
3. Men når du dømmer dem som gjør dette, og selv gjør det samme, mener du da at du skal unngå Guds dom?
4. Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
5. Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.
6. Han skal lønne enhver etter det han har gjort:
7. De som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal få evig liv.