30. Du bar over med dem ¬i mange år;du advarte dem ved din Åndgjennom dine profeter.Men da de ikke ville høre,overgav du dem ¬til fremmede folk.
31. Men i din store barmhjertighetgjorde du ikke ende på dem,og du forlot dem ikke.For du er en nådig ¬og barmhjertig Gud.
32. Og nå, vår Gud, du store Gud,mektig og fryktinngytende,du som holder din pakt ¬og bevarer din miskunn,regn det ikke for noe smått,alt det vonde ¬som har rammet ossfra assyrerkongenes tid til i dag,rammet våre konger ¬og stormenn,våre prester og profeter,våre fedre og hele folket.
33. Du var rettferdigi alt det som hendte oss;for du var trofastselv om vi levde ugudelig.