3. Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
4. Siden sendte han en annen tjener til dem; ham slo de i hodet og hånte ham.
5. Da sendte han enda en av sted; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
6. Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til slutt sendte han sønnen til dem; for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.
7. Men vindyrkerne sa til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.
8. Dermed grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
9. Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og overlate vingården til andre.
10. Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:Den steinen ¬bygningsmennene vraket,er blitt hjørnestein.
11. Dette er Herrens eget verk,underfullt er det i våre øyne.»
12. Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk bort.