35. Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst,» sa de, «la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.»
36. Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham
37. og sa: «Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!»
38. For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»
39. En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!»
40. Men den andre bebreidet ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg?
41. For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.»
42. Og han sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!»
43. Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»
44. Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time,
45. fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to.
46. Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.
47. Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: «Denne mannen var sannelig rettferdig!»
48. Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem.
49. Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.
50. Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann,