29. bøye seg ned ¬med munnen mot jorden,– kanskje er det håp –
30. snu kinnet til den som slår,og mette seg med vanære.
31. For Herren støter ikke bortfor alle tider.
32. Volder han sorg og plage,forbarmer han seg ¬i sin store troskap.
33. For Herren har ikke hjerte tilå kue eller plage menneskene.