20. Da mennene fra Ai snudde seg, fikk de se røken fra byen stige opp mot himmelen. Men det var ikke mulig for dem å flykte, verken hit eller dit. For den hæren som hadde rømt ut i ødemarken, vendte seg nå mot forfølgerne.
21. Da Josva og alle israelittene så at de som lå i bakhold, hadde inntatt byen, og at det steg røk opp fra den, vendte de tilbake og slo mennene fra Ai.
22. Samtidig kom de som hadde inntatt byen, ut imot dem, så mennene fra Ai fikk israelittene mot seg på begge kanter. De ble hogd ned til siste mann; ingen ble igjen, og ingen slapp unna.
23. Bare kongen i Ai tok de levende til fange, og de førte ham til Josva.
24. Da israelittene hadde drept alle innbyggerne i Ai ute i ødemarken, hvor de hadde fulgt etter dem, og de hadde falt for sverd, like til siste mann, da vendte israelittene tilbake til Ai, og de som var igjen der, hogg de ned med sverd.
25. Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai.
26. Hånden med spydet som Josva hadde rakt ut, trakk han ikke tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann.
27. Bare buskapen og det byttet israelittene tok i byen, beholdt de for seg selv, etter det påbud Herren hadde gitt Josva.
28. Josva brente opp Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag.
29. Kongen i Ai hengte han opp i et tre og lot ham henge der til kvelden. Da solen gikk ned, bød Josva at de skulle ta liket ned fra treet. De kastet det foran byporten og dynget opp over det en stor steinhaug, som er der den dag i dag.
30. Den gang bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet.
31. Han gjorde det slik som Moses, Herrens tjener, hadde befalt israelittene, og som det er skrevet i Mose lovbok: et alter av utilhogne steiner som det ikke hadde vært brukt jern på. Der bar de fram brennoffer for Herren og slaktet måltidsoffer.
32. Og på steinene risset han inn, mens israelittene så på, en avskrift av den loven Moses hadde skrevet.
33. Hele Israel, både innfødte og innflyttere, sammen med folkets eldste, tilsynsmenn og dommere, stod på begge sider av Herrens paktkiste, rett imot levittprestene som bar kisten. Den ene halvparten av folket stod vendt mot Garisim-fjellet, den andre mot Ebal-fjellet. Slik hadde Moses, Herrens tjener, sagt at de skulle stå når velsignelsen ble lyst over Israel.
34. Så leste Josva opp alt det som stod i loven, både velsignelsen og forbannelsen, nøyaktig slik som det var skrevet opp i lovboken.
35. Han sprang ikke over et eneste av de påbud Moses hadde gitt, men leste opp alt for hele Israels forsamling og for kvinnene, barna og innflytterne som fulgte med dem.