9. Da Lammet brøt det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde.
10. De ropte med høy røst: «Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?»
11. Da fikk hver av dem en hvit kappe, og de ble bedt om å holde seg i ro ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle slås i hjel slik som de selv.
12. Og jeg så Lammet åpne det sjette segl. Da kom det et stort jordskjelv. Solen ble svart som en sørgedrakt, hele månen ble som blod,
13. og himmelens stjerner falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm.
14. Himmelen delte seg og rullet seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
15. Kongene på jorden, stormenn og hærførere, de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, alle gjemte seg i huler og mellom berghamrer.