1. Da tok Job til orde og sa:
2. Å, om mitt mismot kunne veiesog min ulykke legges ¬i vektskålen.
3. For nå er den tyngre ¬enn sanden ved havet;derfor taler jeg så tankeløst.
4. Den Allmektiges piler ¬sitter i min kropp,mitt indre suger giften i seg;Guds redsler fylker seg ¬mot meg.
5. Skriker et villesel ¬midt i det grønne,rauter en okse når den har fôr?
6. Hvem spiser det ¬som smaker flautfordi det ikke er saltet?Er det noen smak ¬på stokkrosens saft?
7. Det byr meg imot ¬å røre ved slikt,det er som å spise bedervet mat.
8. Å, om min bønn ble oppfylt,om Gud ville innfri mitt håp!
9. Å, om han besluttet ¬å knuse meg,løftet sin hånd ¬og skar over min livstråd!
10. Da hadde jeg likevel en trøstog kunne hoppe av glede ¬under bitter smerte.For jeg har ikke fornektet ¬Den Helliges ord.
11. Har jeg kraft til å holde ut,har jeg et mål å se fram til,så jeg kan vente tålmodig?
12. Er jeg så sterk som en stein,og har jeg en kropp av bronse?
13. Nei, jeg har ingen hjelp ¬i meg selv,mitt håp om å berges er borte.