1. Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa:
2. Mine tanker gir meg svar ¬på dette,derfor er jeg så opphisset.
3. Til min skam ¬må jeg høre refsende ord,men min ånd gir meg svar ¬fra den innsikt jeg har.
4. Du vet det har vært slik ¬fra eldgammel tid,helt siden mennesker ¬ble satt på jorden:
5. De gudløse jubler en kort tid,et øyeblikk varer ¬nidingens glede.
6. Om hans hovmod hever seg ¬himmelhøyt,og hans hode reiser seg ¬mot sky,
7. så går han for alltid til grunne ¬som skitt;de som så ham, spør: ¬«Hvor ble det av ham?»