4. Da skal du bøyes ¬og tale fra jorden,dine ord skal lyde dempet ¬fra støvet.Stemmen stiger ¬som dødningemål,fra molden kommer de ord ¬du hvisker.
5. Men så skal flokken ¬av dine fienderbli som fint støvog mengden av voldsmenn ¬som fykende agner.Brått, i et eneste øyeblikk,
6. kommer straffen fra Herren, ¬Allhærs Gud,med bulder og brak ¬og veldig drønn,med vindkast, storm ¬og fortærende ild.
7. Som en drøm, ¬som et syn om natten,blir de borte, alle de folkeslagsom kjemper mot Ariel,som angriper byen og borgenog fører trengsel over den.
8. Da går det ¬som når den sultne drømmerog synes at han får mat:Når han våkner, ¬er ikke sulten stilt;eller som når den tørste ¬drømmerog synes at han drikker:Han våkner utmattet og tørst.Slik går det ¬med alle de folkeslagsom kjemper mot Sion-fjellet.
9. Stirr på hverandre, ¬fulle av undring,la øynene klistres igjen ¬og vær blinde!Vær drukne, men ikke av vin,og rav omkring, ¬men ikke av rusdrikk!
10. For Herren har sendt over dereen ånd som gir dyp søvn.Han har lukket deres øyne ¬– profetene,og dekket deres hoder – seerne.
11. Slik er alle syner blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir de den til en som skjønner seg på skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke; den er forseglet.»
12. Og gir de boken til en som ikke kan lese, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke lese.»