10. De tar til orde og sier til deg:Nå er du kraftløs som vi,du er blitt som en av oss.
11. Du som var så stor og stolt,er støtt ned til dødsriketmed dine klingende harper.Nå ligger du på et råttent leie,mark og kryp er ditt teppe.
12. Å, at du er falt fra himmelen,du morgenstjerne, ¬morgenrødens sønn!At du er slengt til jorden,du som seiret over folkeslag!
13. Det var du som sa med deg selv:«Til himmelen vil jeg stige opp;høyt over Guds stjerner ¬reiser jeg min trone.Jeg tar plass på tingfjellet ¬lengst i nord.
14. Jeg vil stige opp ¬over de høye skyerog gjøre meg lik Den Høyeste.»
15. Nei, til dødsriket ¬er du støtt ned,lengst ned i den dype hulen.
16. De som ser deg, stirrer på deg,undres over deg og sier:«Er dette den mannen ¬som rystet jordenog fikk kongerikene ¬til å skjelve,