20. Moab er knust og vanæret.Nå kan du hyle og skrike.Gjør det kjent ved Arnonat Moab er ødelagt.
21. Straffedommen har rammet slettelandet, byene Holon, Jahsa og Mofa’at,
22. Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim,
23. Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
24. Kerijot og Bosra og alle de andre byene i Moab, både fjern og nær.
25. Moabs horn er hogd av,hans arm er brukket, ¬sier Herren.
26. Gjør Moab drukken,for han har hovmodet seg ¬mot Herren.Så kan han ligge der og spyog bli til spott, han også.
27. Eller holdt du ikke Israel ¬for narr?Kanskje han var grepet ¬blant tyver,siden du rister på hodethver gang du snakker om ham?
28. Dra bort fra byeneog slå dere ned i fjellet,dere som bor i Moab!Gjør som duen, ¬den bygger redei sidene av en gapende kløft.
29. Vi har hørt ¬om moabittenes stolthet,hvor selvgode de er,om deres overmot, ¬stolthet og hovmod,hvor overlegne de er i sjel ¬og sinn.
30. Jeg vet hvor frekke de er, ¬sier Herren,jeg kjenner deres tomme skryt.Uredelige er de i alt de gjør.
31. Derfor jamrer jeg over Moab,skriker for hele Moabs skyldog sukker over mennene ¬fra Kir-Heres.
32. Jeg gråter mer over degenn over Jaser, ¬du vintre i Sibma.Dine ranker strakte seg ut ¬mot sjøen,de nådde helt til Jaser.Over din frukthøst og vinhøstkommer det en som herjer.
33. Gleden og jubelen er bortefra hager og marker i Moab.Jeg gjør ende på vinen ¬i pressekummene.Ingen tråkker druer ¬under glade rop;jubelropene er forstummet.
34. Skriket fra Hesjbon ¬når til El’ale,ropet høres helt til Jahas.De roper fra Soar til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For selv Nimrim-vannet ¬blir til ødemark.
35. Så gjør jeg slutt på den skikkenat folk i Moab går opp ¬på haugeneog tenner offerild for sin gud,lyder ordet fra Herren.
36. Derfor klager mitt hjertesom fløyter over Moab,ja, det klager som fløyterover mennene fra Kir-Heres.For alt det de hadde samlet, ¬er tapt.