27. Filip gjorde seg i stand og drog av sted. Da kom en etiopisk hoffmann, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake.
28. Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.
29. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.»
30. Filip sprang bort, og da han hørte at han leste profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?»
31. «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så bad han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32. Det stykke i Skriften han holdt på å lese, var dette:Lik sauen som føres bort ¬for å slaktes,lik lammet som tier ¬når det klippes,åpnet han ikke sin munn.
33. Da han var fornedret,ble dommen over ham ¬opphevet.Hvem kan fortelle ¬om hans ætt?For hans liv er tatt bort ¬fra jorden.
34. Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?»
35. Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham.
36. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?»
37. Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.»
38. Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.
39. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise.
40. Men Filip ble sett igjen i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.