26. Neste dag støtte han på to menn som sloss, og han prøvde å forlike dem og sa: «Menn, dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?»
27. Men han som hadde gjort urett mot sin landsmann, skubbet ham til side og sa: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss?
28. Du vil kanskje slå meg i hjel, slik du gjorde med egypteren i går?»
29. Dette svaret fikk Moses til å flykte, og han slo seg ned som innflytter i Midjan, hvor han ble far til to sønner.
30. Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk.
31. Moses så dette synet og undret seg. Da han gikk nærmere for å se etter, lød Herrens stemme:
32. Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp.
33. Da sa Herren til ham: Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord.
34. Jeg har sett hvordan mitt folk blir mishandlet i Egypt, og har hørt deres klage, og jeg har steget ned for å befri dem. Kom, for nå sender jeg deg til Egypt.
35. Denne Moses som de fornektet da de sa: Hvem har gjort deg til leder og dommer? – nettopp ham sendte Gud som leder og redningsmann, og til hjelp skulle han ha engelen som viste seg for ham i tornebusken.
36. Moses var det som førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og førti år i ørkenen.
37. Han var det som sa til Israels barn: Gud skal sende dere en profet som meg, en av deres egne brødre.
38. Denne Moses var sammen både med engelen som talte til ham fra Sinai-fjellet, og med våre fedre da de var forsamlet i ørkenen. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
39. Men våre fedre ville ikke lyde ham. De avviste ham og ønsket seg tilbake til Egypt
40. og sa til Aron: «Lag oss guder som kan gå foran oss. For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses som førte oss ut av Egypt.»
41. På den tid laget de kalven og ofret til denne avguden og jublet over et verk av menneskehender.