27. De tok dem med seg og førte dem fram for Rådet. Så begynte øverstepresten å forhøre dem:
28. «Vi påla dere strengt ikke å lære i dette navn. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil gjøre oss ansvarlig for denne mannens død.»
29. Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.
30. Våre fedres Gud oppreiste Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte.
31. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som frelser og høvding, for å gi Israel omvendelse og syndstilgivelse.
32. Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham.»
33. Da de hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien.
34. Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han bad dem føre apostlene ut en liten stund
35. og grep så ordet: «Israelitter, tenk dere godt om før dere gjør noe med disse menn.
36. For en tid siden trådte Teudas fram; han gav seg ut for å være noe stort, og omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt og forsvant.
37. Etter ham, på folketellingens tid, kom galileeren Judas, som fikk folk med seg på et opprør. Også han omkom, og alle som fulgte ham, ble spredt.
38. Og nå sier jeg dere: La disse mennene være, la dem gå. For er dette en sak og et tiltak som bare er menneskeverk, blir det ingenting av det.
39. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte hans råd
40. og kalte inn igjen apostlene, som ble pisket og fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Så lot de dem gå.
41. De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld.