22. Men da vaktene kom, fant de dem ikke i fengslet. De vendte tilbake og meldte:
23. «Vi fant fengslet forsvarlig stengt, og vokterne stod ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.»
24. Denne meldingen gjorde sjefen for tempelvakten og overprestene forvirret, og de spurte seg selv hva dette kunne bli til.
25. I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og lærer folket.»
26. Vaktsjefen og vaktene drog da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket.
27. De tok dem med seg og førte dem fram for Rådet. Så begynte øverstepresten å forhøre dem:
28. «Vi påla dere strengt ikke å lære i dette navn. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil gjøre oss ansvarlig for denne mannens død.»
29. Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.
30. Våre fedres Gud oppreiste Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte.
31. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som frelser og høvding, for å gi Israel omvendelse og syndstilgivelse.
32. Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham.»
33. Da de hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien.
34. Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han bad dem føre apostlene ut en liten stund
35. og grep så ordet: «Israelitter, tenk dere godt om før dere gjør noe med disse menn.
36. For en tid siden trådte Teudas fram; han gav seg ut for å være noe stort, og omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt og forsvant.