11. Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.
12. Og da det var en dårlig havn for vinteropplag, holdt de fleste på at de skulle seile derfra og forsøke å nå Føniks for å ligge vinteren over der. Denne havnen på Kreta er åpen mot sørvest og nordvest.
13. Da det nå blåste opp en svak sønnavind, mente de at de kunne gjennomføre planen, og de lettet anker og seilte langs Kreta nær land.
14. Men ganske snart kom en virvelstorm kastende inne fra øya, den de kaller nordostvinden.
15. Skipet ble feid av gårde, og det var ikke mulig å holde det opp mot vinden, så vi gav opp og lot oss drive.
16. Da vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, klarte vi så vidt å redde skipsbåten.
17. Etter at de hadde fått den om bord, tok de nødutstyret i bruk og surret skipet med tau. Nå var de redde for å falle av mot Syrtebukten, derfor lot de drivankeret gå, og slik drev de.
18. Men stormen raste videre, og neste dag begynte de å kaste lasten over bord.
19. Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyret i sjøen.
20. Vi hadde nå verken sett sol eller stjerner på flere dager, og da det kraftige uværet fortsatte, svant etter hvert alt håp om redning.