9. Nå begynte de å skrike i munnen på hverandre, og noen av de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte. «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Tenk om det var en ånd eller en engel som talte til ham.»
10. Striden ble så voldsom at kommandanten fryktet for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å gå ned og føre Paulus bort og ta ham inn i borgen.
11. Natten etter stod Herren foran ham og sa: «Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.»
12. Neste morgen laget jødene en sammensvergelse mot Paulus; de sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept ham.
13. Over førti mann var med i denne sammensvergelsen.
14. Disse gikk til overprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget på at vi ikke vil smake mat, før vi har drept Paulus.
15. Nå må dere og Rådet anmode kommandanten om å sende ham til dere igjen. Lat som om dere vil granske saken hans nøyere. Så skal vi holde oss klar til å drepe ham før han når fram.»