18. Jeg så ham, og han sa til meg: «Skynd deg ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
19. Men jeg sa til ham: «Herre, de vet jo selv at jeg fikk kastet i fengsel dem som trodde på deg, og lot dem piske rundt om i synagogene.
20. Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet klærne deres.»
21. Men Herren sa: «Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedningfolkene.»
22. Så langt hørte de på ham, men nå begynte de å rope: «Få denne bort fra jordens overflate! Han bør ikke få leve!»
23. De skrek og viftet med kappene sine og kastet støv opp i luften.
24. Da befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og at han skulle forhøres og piskes, så de kunne få vite grunnen til at de skrek slik mot ham.
25. Men da de spente ham fast for å piske ham, spurte Paulus offiseren som var til stede: «Har dere lov til å piske en romersk borger som ikke engang har fått dom?»
26. Da offiseren hørte det, gikk han til kommandanten og meldte: «Mannen er jo romersk borger. Hva er det du tenker på?»
27. Kommandanten gikk da selv til Paulus og sa: «Si meg, er du romersk borger?» «Ja,» svarte han.
28. Kommandanten sa: «Det kostet meg mange penger å få den borgerretten.» «Men jeg er født til min,» svarte Paulus.