12. Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.
13. Presten ved Zevs-templet like utenfor byen kom til byporten med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden.
14. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden
15. og ropte: «Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.
16. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslagene å gå sine egne veier,
17. men han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.»
18. Med slike ord klarte de så vidt å hindre folk i å ofre til dem.