7. Med ett stod en Herrens engel der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans,
8. og engelen sa til ham: «Ta på deg beltet og sandalene dine.» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Kast kappen om deg og følg etter meg.»
9. Og han fulgte etter ham ut. Han forstod ikke at engelen og det som hendte, var noe virkelig, men trodde det var et syn.
10. De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg av seg selv, de gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der forsvant engelen plutselig for ham.
11. Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes’ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på.»
12. Da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be.
13. Han banket på ytterdøren, og en tjenestepike som hette Rode, kom for å lukke opp.
14. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor.