17. Jeg tok de to tavlene som jeg hadde i hendene, kastet dem fra meg og knuste dem, mens dere stod og så på.
18. Så kastet jeg meg ned for Herrens åsyn uten å smake mat eller drikke i førti dager og førti netter, likesom forrige gang, fordi dere hadde begått den store synd å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, og således vakt hans harme.
19. Jeg fryktet at Herren var blitt så brennende harm og vred på dere at han ville utrydde dere. Men Herren hørte min bønn også denne gang.
20. Selv Aron ble han så vred på at han ville utslette ham. Derfor bad jeg den gang også for Aron.
21. Men kalven, det syndige bildet dere hadde laget, tok jeg og kastet på ilden. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.