25. Josjafat og hans menn drog da dit for å ta bytte, og de fant en mengde gods og lik, og verdifulle ting. De tok så mye at de ikke kunne bære det. Tre dager holdt de på med å plyndre; så stort var byttet.
26. Den fjerde dagen kom de sammen i Lovprisningsdalen, og der lovet de Herren. Derfor kalte de stedet Lovprisningsdalen, og det heter det den dag i dag.
27. Så vendte mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og glade kom de til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem den glede å vinne over fiendene.
28. Med harper, lyrer og trompeter drog de inn i Jerusalem, til Herrens hus.
29. Redsel fra Gud kom over alle land og riker da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
30. Josjafats rike hadde nå fred; for hans Gud lot ham få ro på alle kanter.
31. Slik regjerte Josjafat i Juda. Han var trettifem år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba og var datter av Sjilki.
32. Josjafat fulgte i sin far Asas fotspor og vek ikke av fra dem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33. Likevel ble ikke offerhaugene nedlagt, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til fedrenes Gud.
34. Det som ellers er å fortelle om Josjafat fra først til sist, det er skrevet opp i et skrift av Jehu, Hananis sønn, som er tatt inn i boken om Israels konger.