30. Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, flerret han klærne sine der han gikk fram og tilbake på muren. Og folket kunne se at han hadde botsdrakt innerst på kroppen.
31. «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden,» sa han, «hvis hodet til Elisja, Sjafats sønn, skal bli sittende på ham dagen ut.»
32. Elisja satt i huset sitt, og de eldste var hos ham, da kongen sendte en mann i forveien for seg. Men før sendebudet kom fram, sa Elisja til de eldste: «Vet dere at denne mordersønnen har sendt en mann hit for å ta mitt hode? Når han kommer, må dere stenge døren og holde ham ute. Jeg hører alt lyden av kongens fottrinn bak ham.»
33. Mens Elisja ennå talte med dem, kom kongen til ham. Han sa: «Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente på Herren lenger?»