25. Han satt på sin vanlige plass, i høysetet ved veggen. Jonatan satte seg rett imot ham, Abner satt ved siden av Saul; men Davids plass stod tom.
26. Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har vel hendt ham noe, så han ikke er ren; han har ikke fått renset seg ennå.»
27. Men da Davids plass stod tom også neste dag, dagen etter nymåne, sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet verken i går eller i dag?»
28. Jonatan svarte: «David bad meg om lov til å dra til Betlehem.
29. Kjære, la meg få dra, sa han, for ætten vår holder offerfest der i byen, og min bror har bedt meg komme. Har du godvilje for meg, så la meg få dra hjem og hilse på mine frender! – Derfor er han ikke kommet til kongens bord.»
30. Da ble Saul rasende på Jonatan og sa til ham: «Du sønn av en dårlig og gjenstridig kvinne! Var det ikke det jeg visste at du har utvalgt deg denne Isai-sønnen til skam for deg selv og til skam for din mor som fødte deg.
31. Så lenge Isai-sønnen lever på jorden, står verken du eller ditt kongedømme trygt. Send bud og hent ham hit til meg, for han skal dø!»