22. Jakob gikk bort til faren, som kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.»
23. Isak kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som brorens. Og han velsignet ham.
24. Han spurte: «Er du virkelig Esau, min sønn?» «Ja, det er jeg,» svarte Jakob.
25. Da sa Isak: «Sett fram for meg, la meg spise av viltet du har skutt, gutten min; så skal jeg velsigne deg!» Nå satte Jakob det fram for faren, og han spiste. Han kom også med vin til ham, og han drakk.
26. Så sa Isak: «Kom hit og kyss meg, gutten min!»