14. For hvis jeg ber og da taler i tunger, er det min ånd som ber, men forstanden har ikke noen nytte av det.
15. Hva så? Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.
16. Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan en som sitter der og ikke er fortrolig med dette, si «Amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.
17. Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det.
18. Jeg takker Gud; jeg taler mer i tunger enn noen av dere.