52. Lukk ikke øynene for de inderlige bønner som stiger opp fra din tjener og fra ditt folk Israel, men hør alltid på dem når de roper til deg.
53. For du har skilt dem ut fra alle folkeslag på jorden, så de skal være din eiendom, slik du sa gjennom din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre, vår Gud!
54. Da Salomo hadde båret hele denne inderlige bønnen fram for Herren, reiste han seg opp foran Herrens alter, der han hadde ligget på kne med hendene utbredt mot himmelen.
55. Han steg fram og velsignet hele Israels menighet med høy røst og sa:
56. Lovet være Herren som har gitt sitt folk Israel ro, slik han lovte. Ikke ett av alle de gode ord han talte gjennom sin tjener Moses, er falt til jorden.
57. Måtte Herren vår Gud være med oss slik han var med våre fedre! Måtte han ikke forlate oss og ikke forkaste oss,