26. Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27. blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*?
28. Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29. Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30. Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31. Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?