13. Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss; ved dig alene priser vi ditt navn.
14. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke op*; derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet.
15. Du øker folket, Herre! Du øker folket og viser din herlighet; du flytter alle landets grenser langt ut.
16. Herre! I nøden søkte de dig; de opsendte stille bønner da din tukt kom over dem.
17. Likesom en fruktsommelig kvinne vrir sig og skriker i sine veer når hun skal føde, således gikk det oss for din vredes skyld, Herre!
18. Vi var fruktsommelige, vi vred oss; men da vi fødte, var det bare vind; frelse gav vi ikke landet, og ingen blev født til å bo på jorden.
19. Dine døde skal bli levende, mine lik skal opstå; våkn op og juble, I som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir dødninger tilbake til livet.